Råd om bærekraftig nordisk kosthold har svakt faglig grunnlag
I arbeidet med rapporten er det tatt snarveier som undergraver tilliten til prosessen.
31. mars ble rapporten med forslag til reviderte nordiske ernæringsråd (NNR) lagt ut på høring. I den forbindelse har prosjektleder Rune Blomhoff (Aftenposten, 3. april), rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen (Aftenposten, 4. april) og stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V) (Dagsnytt 18, 4. april) fremhevet kvaliteten på det vitenskapelige grunnlaget for rapporten.
Vi mener prosessen for å etablere kunnskapsgrunnlaget for råd om bærekraft har så mange mangler at det er legitimt å spørre hvor godt det egentlig er.
Varselklokkene burde ha ringt
NNR-rapporten er resultatet av et prosjekt finansiert av Nordisk ministerråd. Ifølge prosjektbeskrivelsen skal det blant annet utvikles en kunnskapsbasert plattform for integrering av miljømessig bærekraft i de helsebaserte ernæringsrådene.
400 forskere har deltatt i arbeidet med å skaffe til veie det underliggende kunnskapsgrunnlaget. Blant dem er det bare et fåtall som har dokumenterbar kunnskap om bærekraftig matproduksjon.
NNR-komiteen, som er ansvarlig for rapporten, består av ti personer med utelukkende ernæringsfaglig kompetanse. Allerede her burde varselklokkene ringe.
Dette er svært langt unna etablerte prosedyrer for publisering av vitenskapelig arbeid
I arbeidet med å inkludere miljømessig bærekraft har NNR-komiteen støttet seg på fem hittil upubliserte manuskripter. Tre av disse fem lå ute på høring med tilbakemeldingsfrist 24. mars. Dette tilsier altså at i løpet av en knapp uke har forfatterne rukket å revidere manuskriptene med basis i innspillene, og komiteen har rukket å bruke revisjonene som grunnlagsmateriale for rapporten.
Er det her man bør bli imponert – eller skeptisk? Vi heller mot det siste.
Ikke minst siden det står spesifikt i to av disse tre manuskriptene at forfatterne anså versjonene som uferdige. Her ble offentligheten til og med oppfordret til å komme med innspill.
Dette er svært langt unna etablerte prosedyrer for publisering av vitenskapelig arbeid.
Lav vitenskapelig kvalitet
Normalt vil et ferdigarbeidet artikkelutkast evalueres grundig av to til tre eksperter på samme fagfelt før eventuell publisering.
Typiske vurderingskriterier er blant annet grad av objektivitet, hvorvidt anerkjent og etterprøvbar metodikk er brukt, og om kildebruken er dekkende og balansert.
I Nibios høringsuttalelser var konklusjonen at ingen av de fem fremlagte manuskriptene tilfredsstilte disse kriteriene, og at manuskriptene dermed holdt lav vitenskapelig kvalitet.
Her har man altså fraveket normale prosedyrer for vitenskapelig kvalitetssikring og lagt et løp hvor det ikke er mulig å ta hensyn til høringsinnspillene. Da er det lov til å undres over hva Blomhoff, Stølen og Elvestuen baserer sin rosende omtale på.
Slike snarveier undergraver tilliten til det faglige grunnlaget for NNR-rapporten. Derfor er det nå kritisk viktig for tilliten til prosessen at rektor Stølen eller andre ikke stempler kritikk som politisk lobbyisme. De må heller ta imot all faglig basert kritikk med seriøsitet og åpne armer.
