Klinge angriper nye kostråd: Truer norsk matberedskap

En nordisk ekspertgruppe mener vi bør spise mye mindre rødt kjøtt. – Rett og slett skummelt, mener Senterpartiets Jenny Klinge.

En gruppe med eksperter jobber nå med å oppdaterer rådene som ligger til grunn for de norske kostholdsrådene. De anbefaler drastisk kutt i nordmenns forbruk av rødt kjøtt.

Det får Senterpartiets stortingsrepresentant Jenny Klinge til å se rødt. Hun er svært kritisk og sier hun ikke anser gruppen for å være noen eksperter, hverken på bærekraft eller matproduksjon i Norge.

– Dette vil være råd som fører til at folk slutter å spise mye av det vi kan produsere i Norge, sier Klinge.

Forslag til nye råd

Fredag før påske ble et utkast med anbefalinger til nye nordiske kosthold sendt ut på høring fra Helsedirektoratet.

Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Nordisk Ministerråd. Den bygger på omfattende forskning. Hundrevis av eksperter deltar i arbeidet.

Dagens norske kostråd er basert på tilsvarende nordiske anbefalinger fra 2014.

De nye, nordiske rådene blir en viktig del av grunnlag for en revidering av Helsedirektoratets kostråd. Det skriver regjeringen i den ferske folkehelsemeldingen.

Vil kutte drastisk i rødt kjøtt

I utkastet går arbeidsgruppen blant annet inn for:

• Det anbefalte inntaket av rødt kjøtt i Norden bør være lavt og av helsegrunner ikke overstige 350 gram tilberedt vare i uken.
• Av bærekraftsgrunner bør inntaket av rødt kjøtt være enda lavere, «vesentlig lavere enn 350 gram».
• Forbruket av prosessert rødt kjøtt bør være så lavt som mulig.
• Redusert forbruk av rødt kjøtt bør ikke gi mer konsum av hvitt kjøtt.
• Av hensyn til miljøet bør forbruk av kjøtt erstattes med økt forbruk av plantebasert kost, som belgfrukter.
• Forbruket av grønt og frukt bør opp til mellom 500 og 800 gram pr. dag.

Rådene – dersom de blir fulgt – vil innebære en kraftig endring i det norske kostholdet.

– Ikke sulte i hjel

Hvis ekspertgruppens råd følges, vil norsk matberedskap trues, ifølge Jenny Klinge. Hun mener det er norsk mat som gir bærekraft for norske forbrukere.

– Dersom alle skal spise importerte belgfrukter, avokadoer og mandler, ender vi opp med det stikk motsatte av bærekraft, sier hun.

Klinge påpeker at hun er opptatt av å ha et sunt og variert kosthold.

– Men jeg er aller mest opptatt av ikke å sulte i hjel dersom det kommer en krig eller andre situasjoner som gjør at vi ikke får importert mat, sier hun.

I dag er det offisielle kostrådet for rødt kjøtt inntil 500 g tilberedt vare pr. uke, noe som tilsvarer ca. 750 gram råvare. Dette tilsvarer to-tre middager og litt kjøttpålegg.

– Skummelt

Klinge peker på at det kun er 3 prosent av det norske arealet som er dyrkbar mark. Og av denne dyrebare marken, mener hun det er to tredjedeler som ikke er egnet til så mye annet enn gressproduksjon.

– Siden vi ikke kan spise gress, er det så enkelt som at uten drøvtyggere som kuer, sauer og geiter i Norge, hadde vi ikke hatt nok mat. Det er de som gjør det mulig å dyrke nok mat i Norge, ikke bare i fredstid, sier hun.

Hun opplever at rådene går direkte løs på norske kjøtt- og melkeprodukter. Disse produktene har gjort at vi har overlevd i generasjoner i Norge og er en forutsetning for at vi fortsatt skal kunne overleve, mener hun.

– Det er rett og slett skummelt at det nå kommer råd som ikke bunner i en virkelighetsforståelse for at vi må ha egenprodusert mat. Vi må være kritiske og oppmerksomme på det som ligger i disse rådene, sier Klinge.

Biff til middag

Per Vidar Kjølmoen, landbrukspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, sier han bare kjenner saken ut fra mediedekningen. Han mener rådene må være bredt faglig forankret.

– Og de må ta utgangspunkt i hva vi produserer av mat i Norge, sier Kjølmoen.

Han mener man også må skille mellom utslipp fra fossile kilder og sirkulære biologiske prosesser.

– Eller sagt på en annen måte: folk må fortsatt få lov til å spise god norsk biff til middag, sier han.

– En vitenskapelig rapport

Det er Rune Blomhoff, professor i ernæring ved Universitetet i Oslo, som leder den nordiske ekspertgruppen som jobber med å oppdatere de offisielle kostrådene. Han vil ikke delta i noen politisk debatt om rådene nå.

– Nå er rådene ute på høring og vi er ute etter faglige innspill. De vil bli vurdert når de kommer. Vi jobber videre med rådene frem til juni og vil komme med vårt endelige svar, sier Blomhoff.

Han understreker at dette er en vitenskapelig rapport, ikke en politisk rapport.

– Det vil ikke være riktig for oss å gå inn i en politisk debatt nå, sier han.